En uforglemmelig tur

Den 20.september dro vi til Polen. Vi reiste med Hvitebuss først til Sverige, derifra tok vi ferje til Krakow, Polen. Vi kjørte i rundt 6-7 timer med buss, og det var utrolig slitsomt. Ikke bare var det trangt i buss setene, men med 54 elever var det ganske slitsomt. Men så klart var det kjempe gøy da. Da vi var framme til Sverige tok vi ferje til Polen. Gangene til lugardørene var utrolig trang og alle rommene var bittesmå. I tillegg var det kjempe varmt i lugarene.

Neste morgen ankom vi Polen. Vi måtte stå opp veldig tidlig den dagen, men vi måtte stå opp enda tidligere resten av turen. Vi kjørte bussen til hotellet, der vi skulle overnatte, og jeg må si at hotellet var noe av det beste med turen. Det var stort og hotellrommene var helt det omvendte av lugarene. Jeg hadde det utrolig koselig og gøy med de jeg delte rom med, og ble kjent med mange andre som jeg ikke kjente fra før.

Vi besøkte konsentrasjonsleirene Auschwitz og Birkenau. Først fikk vi en omvisning rundt i Auschwitz der vi ble forklart hva som hendte på konsentrasjonsleiren. Vi så bilder av barn og voksne som var så tynne at skjelettet syntes. Det var helt uvirkelig og sørgelig. 

Barn som sulter

Under omvisningen fikk vi også muligheten til å gå inn i gasskammeret der de som ikke kunne arbeide mer ble gasset i hjel. Det var en veldig bitter og trist opplevelse å stå inni de gasskamrene der jødene døde.

Den andre konsentrasjonleiren vi besøkte var Birkenau

Birkenau

Noe av det første vi så da vi ankom konsentrasjonleiren var hvor de gikk på do. I vår tid er vi vant til at doene er separert og har dosete og spyler. Det var det overhode ikke for dem som var i leiren. Det eneste de hadde var flere hull ved siden av hverandre.

Toaletter

Rester fra gasskammeret i Birkenau

Mot slutten av omvisningen i Birkenau hadde vi, elevene, en minnestund der vi leste opp dikt fra krigen både på norsk og noen på tysk. 

Takket være foreldrene fikk vi også muligheten til å legge nydelige roser i minnestunden.

Vi besøkte også saltgruven og vi var nødt til å å gå ned ca. 778 trappetrinn. Det var ganske slitsomt og jeg ble også litt svimmel, men heldigvis trengte vi ikke å gå opp hele veien opp igjen. Under omvisningen ble vi også fortalt at man kunne slikke på bakken og veggene, og det ville smake salt. Så klart var det noen som prøvde det og sa faktisk at det smakte salt, så det var veldig overraskende.

Taket på gruven

Jeg ble også veldig forbauset når jeg fikk se en stor kirke i saltgruven, og enda mer forbauset når jeg fikk vite at det fortsatt er folk i dag som går ned alle 778 trappetrinn for å gifte seg i kirken. 

Kirken

25. september var den siste dagen for turen. Det var kjempe trist å dra hjem fordi det var så utrolig gøy og spennende opplevelse, men dette var en helt uforglemmelig tur.